Doble vinduer.

Åse oppfordrer meg i en kommentar til å skrive om doble vinduer. At det skulle bli et bloggtema, har jeg aldri tenkt på, men her er et forsøk.
Doble vinduer hørte nemlig med til årets skiftninger like sikkert som onnene kom i tur og orden.
De opprinnelige vinduene på Grafslund hadde selvfølgelig enkle glass. Det var 2-fags vinduer med tre glass i hvert.
Men midt på 50-tallet, tror jeg, ble de fleste vinduene skiftet ut med det vi kalte dobbeltvinduer. Det ytterste, som var på plass hele året, ble åpnet utover (selvsagt). Varevinduene ble åpnet innover. De ble tatt ut om våren og lagret til de ble satt inn igjen om høsten. De fikk forresten ikke så flotte isroser om vinteren, heller.
Men stuevinduene ble aldri byttet. En dag kom en selger på døra og hadde en grei og rimelig løsning på dette. (Mamma falt gjerne for sånt.) Det var plastikkvinduer som var laget på mål til sin plass. De ble festet med en mekanisme som ligner på våre dagers plastposer med "glidelås". Den ene delen av låsen ble festet med en list som ble spikret fast i vinduskarmen. Det måtte en del kraft til for å klemme delene sammen. Dessuten trakk plasten seg litt sammen under sommerlagringen, så kantene måtte strekkes før det var mulig å få festet vinduene helt ut i hjørnene.
Men tett var det. Hvis det blåste ute, beveget plasten seg i takt med trekken i de ytterste vinduene.