Doble vinduer.

Åse oppfordrer meg i en kommentar til å skrive om doble vinduer. At det skulle bli et bloggtema, har jeg aldri tenkt på, men her er et forsøk.
Doble vinduer hørte nemlig med til årets skiftninger like sikkert som onnene kom i tur og orden.
De opprinnelige vinduene på Grafslund hadde selvfølgelig enkle glass. Det var 2-fags vinduer med tre glass i hvert.
Men midt på 50-tallet, tror jeg, ble de fleste vinduene skiftet ut med det vi kalte dobbeltvinduer. Det ytterste, som var på plass hele året, ble åpnet utover (selvsagt). Varevinduene ble åpnet innover. De ble tatt ut om våren og lagret til de ble satt inn igjen om høsten. De fikk forresten ikke så flotte isroser om vinteren, heller.
Men stuevinduene ble aldri byttet. En dag kom en selger på døra og hadde en grei og rimelig løsning på dette. (Mamma falt gjerne for sånt.) Det var plastikkvinduer som var laget på mål til sin plass. De ble festet med en mekanisme som ligner på våre dagers plastposer med "glidelås". Den ene delen av låsen ble festet med en list som ble spikret fast i vinduskarmen. Det måtte en del kraft til for å klemme delene sammen. Dessuten trakk plasten seg litt sammen under sommerlagringen, så kantene måtte strekkes før det var mulig å få festet vinduene helt ut i hjørnene.
Men tett var det. Hvis det blåste ute, beveget plasten seg i takt med trekken i de ytterste vinduene.

Flyfoto

Dette bildet har jeg lagt på nettet før. Låven er rekonstruert, men taket over den lille låvebrua har jeg ikke fått med slik det så ut.

 

Foran låven kan vi se hønsehuset. Våningshuset ligger til venstre i bildet. Resten av bebyggelsen er stort sett skjult av de store trærne.
De små flekkene rett bortenfor åkeren er Oscar Olsens bikuber.

1. mai

på Grafslund var en vanlig hverdag – så vanlig at jeg husker lite spesielt for denne datoen. Men et par minner har jeg. Det skjedde en viss mekanisering på gården vår også. Pappa hadde kjøpt en gjødselspreder. Den så ut omtrent som ei vanlig møkkakjerre, men bunnen var helt dekket av et belte som kunne settes i bevegelse bakover under kjøring. Bak var en roterende trommel med pigger som spredte møkka utover.
Et år var nok denne delen av våronna unnagjort akkurat i månedsskiftet april/mai, for jeg kan huske at pappa og jeg holdt på med rengjøring av denne gjødselssprederen utenfor fjøset da horn-musikk kunne høres i det fjerne. Jeg lyttet og undret hva det kunne være for noe. Pappas forklaring var at det var første mai. Hornmusikken var fra kommunistenes hedring av de russiske soldatene på Krigskirkegården. (To russere som døde i fangenskap på Rauøy under siste krig ligger begravd der.)
Noen år senere hadde vi kjøpt traktor. Etter det var det vanlig at jeg drev med pløying denne dagen.


Fra "Maskinlære for landbruket", utgitt 1952.