Mer vinter.

Vinterskotøyet var beksømstøvler. De var fryktelig glatte å gå på når de var nye eller nyhalvsålte, men det hjalp litt når de var blitt skrubbet litt opp under.
Når jeg skulle gå på ski, måtte remma på bindingen plasseres over hælen for ikke å falle av. Senere fikk støvelhælen et spor til denne remma.

Støvlene var ikke bare til skibruk. Skøyter var en yndet aktivitet. Det var bare å ta sparken fatt og dra til Gamlebyen. Skruskøytene ble festet på støvlene, og så var det bare å gå. De store guttene hadde egne områder på vollgravene der de spilte bandy.
Noen få hadde lengdeløpskøyter. De gikk med henda på ryggen og tok lange skjær.
Vollmester Olaf Larsen ryddet isen for snø når det var nødvendig.

Et år hadde vi skøytedag på Wiesebanen. Det var hurtigløp og stoppeklokke som gjaldt, selv om lengdeløpskøyter som sagt var sjelden vare. Den prestasjonen jeg husker best fra denne dagen, sto en gutt i klassen over meg for. Han hadde nok fått nye skøyter som skulle være store nok til å vokse i. Han stavret rundt hele banen med innsiden av støvlene nede på isen.