Snill hest?

Den siste hesten vi hadde, var en fjording. Navnet var selvfølgelig "Blakken". Heter fjordinger noe annet?
Vallaken var en ordentlig luring. Det nyttet ikke å bruke grime når den skulle tjores. Den greide den lett å få av seg. Derfor bandt pappa den med stramt tau rundt halsen. Om det ble regn, måtte tauet sjekkes, for tau strammer seg når det blir vått.

Det må ha vært på denne tiden av året. Det var vel en 15cm med snø og skikkelig skare. Blakken hadde ikke bare fått av seg tauet. Han hadde åpnet stalldøre (som gikk innover) og tatt seg en tur bort på jordet.
Jeg tok med meg bisselet og gikk for å hente han. Rett ved hesten var det en tønne som var fin å klatre på, så jeg leide Blakken dit og klatret opp på hesteryggen. Jeg hadde ikke med tømmer. Derfor la jeg meg over nakken på hesten og styrte ved å holde i ringene på siden av munnbittet?
Hvem hadde makta? Ikke jeg. Hesten satte av sted i god fart til jeg ramlet av. Jeg må ha tatt et ganske flatt stup, for skaren traff meg rett i panna. Hesten stoppet og ventet noen meter fra meg. Så lot han seg villig leie tilbake til stallen, der jeg sørget for å binde ham skikkelig.