lørdag 5. juli 2008

Høyonn.

I en tidligere blogg skrev jeg litt om det å dra slipesten. Blant kjedelige jobber på Grafslund sto denne langt framme i køen. Jeg vet ikke hvor mange toeggede blader det var på en slåmaskinkniv, men mange var det, og alle eggene skulle være skarpe. Det var bare å sveive på til pappa ble fornøyd.
Haga-Hoell-maskinen var produsert på Ise, og ble trukket av to hester. Graset ble liggende en dag før det måtte vendes for å kunne tørke skikkelig. Da gikk vi med høygafler og løftet og snudde det. Senere skaffet pappa høyvender. Da var det bare å kjøre fram og tilbake over enga til alt var vendt. Bak på høyvenderen var det gafler som kastet høyet høyt opp i lufta.
Etter ytterligere tørking var neste ledd i prosessen å samle høyet i muer med hesteriva. Så ble det såtet. I regnvær ble såtene bare våte ytterst. Det ble sjelden hesjet på Grafslund. Jeg kan bare huske at høyet hang på hesjer en sommer i min tid.
Såtene ble slått ut for en siste tørk før høyet ble kjørt inn på låven. Det ble lesset så mye på høyvogna at lasset måtte sikres med en stokk som ble spent fast med stramme tau.
De siste åra ble høyet kjørt inn med traktor. Pappa lånte høysvans av Kolbjørn Bøckmann. Den var så tung at det var så vidt den lille Fergusontraktoren greide å løfte lasset. Det var så lite vekt på forhjula at det nesten ikke var styring.
Pappa saltet høyet med grovt salt. Dette skulle hindre varmgang og selvantennelse om det skulle ha kommet inn noe fuktig høy.
Det var et yrende liv på gården i onna. Selvfølgelig deltok hele familien i arbeidet, men også en del store gutter fra nabolaget hjalp til mot litt lønn. Ellers samlet det seg mange unger fra distriktet. Pappa var liberal og lot oss hoppe i høyet så mye vi ville. Dette var selvfølgelig mest spennende når det var lite høy og langt ned fra bjelkene vi balanserte på. Sista og dueller der det gjaldt å rive motstanderen ned fra bjelken var også morsomt. Dessuten var låven et flott sted å leke gjemsel.

Etter at siste lass var inne på låven, var det tid for kvelds. Bordet var dekket ute i skyggen av huset, og maten smakte godt. Så ble det kveld. Vaskefatet ble fylt i stativet sitt på kjøkkenet og hele kroppen ble vasket med klut. Det klødde fælt i alle ripene etter skarpe strå.

3 kommentarer:

Augustins forum sa...

Noen ganger dro pappa og alle vi andre til Gangsrød og badet etter arbeidet. Pappa kunne ikke svømme, men det var lang-grunt i Gangsrød og pappa øvde flittig med det ene benet på bunnen. En dag hadde han klart det! Jeg syntes at det var helt fantastisk. Han var jo en gammel mann i 40-års alderen!
Når vi sto på litt avstand og så ham komme opp på den langgrunne stranda, så han ut som en 15-åring.
Han var slank og hadde sped kroppsbygning.

Augustins forum sa...

Hvis du vil lete etter Gangsrød på kartet, må du slå opp på Gansrød, for slik staves det.

Johan, Arvid og jeg fikk kusma samtidig. Min varte i 3 uker, Johan's i 2 og Arvid's i 1. Denne varme, deilige sommeren hadde jeg gleden av å ligge på et pledd på gårdsplassen og beskue trafikken på Torsnesveien: skarer av barn som, med eller uten foreldre var på veg til sommerens badeparadis: Gansrødbukta!

Arvid sa...

Jeg husker godt den dagen pappa lærte seg å svømme. Det var ikke i Gansrødbukta, men i Solviken. Ungene våre var små, så det var i ca. 1975. Med andre ord gjorde han den imponerende prestasjon å lære seg å svømme i 60-årsalderen. Og du verden, så ivrig han ble!

Forøvrig gir du meg ideen til å skrive en blogg om Gansrød. Det skal jeg tenke på.