Førjulstid på Grafslund II.

Grisen ble partert. Kjøttet ble pakket i folie og fraktet til fryseriet som lå ved Tøyhuset i Gamlebyen. Da dette ble lagt ned, måtte vi helt til Larsens fryseri på Selbak der det er dyrebutikk nå. (Der inne somlet vi ikke når vi hentet kjøtt sommerstid.) Skinka ble levert til kjøttbutikken i Gamlebyen for speking. Der fikk vi også kvernet medisterdeigen, men jeg kan også huske at det ble gjort med kverna hjemme. Tungt arbeid.
Så ble det stekt masse medisterkaker som ble hermetisert på glass til senere bruk.
Det ble laget sylte av grisehodet, og tante laget rull.

Jeg skal ikke gå i detaljer om kakebakinga. Det var de vanlige slaga: Sandkaker, goro, fattigmann, roks, krumkaker, delfiakake, berlinerkranser, kokoskaker, risboller, sandnøtter og selvfølgelig julekake; det stoppet visst ikke ved sju.
Mammas bokser var store og velfylte, og jula varte i så måte bokstavelig helt til påske.

Førjulstid på Grafslund I, slakting.

Livet på vår lille bondegård skilte seg neppe mye fra julestria hos bønder flest. Slakteren gikk fra gård til gård. Til oss kom enten pappas fetter Ole Moe Svendsen, som drev sitt slakteri på Fjeldstad, eller så var det hans nabo Martin?? Lilleby som kom til gården med skarpe kniver og grisemaske (et enkelt, jordmorstetoskoplignende skytevåpen som ble avfyrt med et hammerslag).
Hyla fra grisen hadde både høy frekvens og decibel når den ble hentet ut fra bingen på sin siste ferd på en 30 - 40 meter til foran låven.
Blodet ble ikke brukt i familien vår, så det rant som en liten bekk ned den lille skråningen mot låvebrua.

Etter avlivingen ble grisen skåldet med kokende vann og busta barbert bort med et verktøy som lignet et kremmerhus av metall. Deretter ble slaktet heist opp på låven med talje etter akillessenene, buken ble åpnet og innvollene tatt ut.Grisen ble gjerne hengende der noen dager.

Dagen etter var det gjerne lungemos til middag. Mamma kokte lungene hele i den største kjelen hun hadde. Luftrøret hang over kanten så blodskummet kunne renne ut i et annet kar. Lungene og det kokte hjertet ble malt på kjøttkverna. Resultat: Deilig lungemos som ble spist med bordeddik og sukker.

(Bildet av slaktingen er fra Romerikes Blad.)